Kurators statement til DETOX

By Stahl Stenslie, 1999. To download the text as PDF follow this link

 

Elektroniske medier har for alltid forandret måten vi ser og sanser på. Den digitale tidsalder har gitt oss en plastisk kultur fordi i) alt kan digitaliseres og ii) alt digitalt kan kunstig kontrolleres og elektronisk tranformeres. DETOX er en kunstnerisk reaksjon på de nye digitale muligheter, utopier og mareritt.

Vi speiler oss ikke lenger i immanente, tidløse uttrykk, men i de digitale, foranderlige og ustabile bilder. Dette kommer fremfor alt til uttrykk i populærmedier som MTV og data-spill. MTV’s pop-helter fremstår sjelden uten en eller annen digital glorie og elektronisk fremstillet magi. I data-spill er bildet blitt som mennesket; responsivt, påvirkelig og levende – kort sagt interaktivt. Der hvor museum og bøker før ga innblikk i fremmede verdener, kan vi nå selv reise over Internettet. Globalt, trygt hjemme fra stuen og med elektronets hastighet. Når denne digitale telepresens blir for kjølig, hva med Techno-scenens hypersanselige rom? Hvor DJ’en og det dansende publikum smelter sammen til èn organisme – parret i en orgie av lys, musikk og visuelle stimuli mikset i sanntid.

Det digitale univers er et kreativt rom. Det gir oss nye verktøy og muligheter til å konstruere radikalt nye virkeligheter og andre erfaringer. Vi opplever nå en naturlig kulturgenetiske mutasjon. Vårt øye forandrer seg med vår transmutasjon. Så hva med kunsten?

Kunst er kjedelig. Kunstneren har mistet stemmen. Hvordan kan maleren eller billedhuggere [1] ta opp kampen med MTV’s [2] audiovisuelle orgier, Quake’s [3] hurtigskytende perspektiv og Internettets dynamiske informasjonsvev? Det er kunstens formale problem. Men også innholdsmessig er kunsten blitt intetsigende. For hvordan kan en kunstner og en kunstsektor som ikke lenger forstår samtidens språk [4] kunne sette seg inn i dens problemer og behov? – eller langt mindre kommentere de?

Konsekvensen er at den tradisjonelle kunsten har tapt sin rolle som kvalifisert meningsytrer i samfunnet. Men hvem bryr seg? For mer er mer og bedre er bedre. Transformert av de nye medier blir vår nye digitale hverdag bare mer og bedre. I tillegg skaper den rom for subjektive –altså personlige- behov og erfaringer. Den opphøyde, hellige og uangripelige kunsten -slik vi kjente den- tilfredstiller ikke vårt nye øye. Kunst er blitt en artig raritet av mer eller mindre håndverksmessig verdi. Ikke bare kunstneren, men også hele kunstformidlingssektoren med kuratorer, kritikere, gallerier og museum har vokst seg fast i den før-digitale objekt-fokusering.

De nye, digitale språk gir oss nye måter å erfare verden på. Både kunstnere og kunstsektoren må ta stilling til dette. Teknologien -spesielt den personlige datamaskinen (PC’n) – gjør det mulig å konstruere “levende” systemer som man kan kommunisere og samhandle med. Den nye, interaktive kunsten betegner en sammensmeltning av bruker og verk. Fra å være en betrakter blir den utstillingsbesøkende nå en deltaker som må fullføre verket. Den besøkende blir en kunstnerisk oppdagelsesreisende.

I den digitale hverdag trenger kunstneren nye strategier og nye taktikker, men fremfor alt mer efaring med muligheter. Det får vi ved å leke med mediene. Detox er både eksperiment og lek, men fremfor alt, et nødvendig dypdykk ned i elektroniske mediers muligheter. Det må til for både å kommentere, forstå og bygge videre på vår samtidskultur.

Kunsterfaring dreier seg ikke lenger bare om observasjon og refleksjon, men også om adferd og interaksjon. Detox utstillingskonsept gjenspeiler det nye estetiske paradigme. deTOX er et digitalt opplevelsesrom hvor publikum og verkene gjensidig påvirker hverandre. Utstillingens verk presenterer følsomme grensesnitt mellom menneske og maskin som opphever forskjellen mellom den kunstige og den naturlige opplevelse.

deTOX bruker datamaskinen som utgangspunkt for å skape alternative virkeligheter. Utstillingen setter ikke datamaskinen i fokus, tvert imot. Den vektlegger i mye større grad muligheter for å skape opplevelser av emosjonal og sanselig art. Dens verker tar deg inn i et konstruert erfaringsrom preget av ambivalens og søken. Gjennom kroppslige forlengelser og iscenesatte opplevelser gir utstillingen konkrete erfaringer med nye mediers muligheter.

Hvorfor tittelen DETOX? DETOX stammer fra det engelske ordet detoxify som betyr renselse. Tittelen antyder utstillingens kritiske blikk på det digitale samfunns muligheter og problemer. Vårt forhold til teknologi virker ofte selvfølgelig og problemfritt. Detox problematiserer dette gjennom konfronterende og radikale påstander. Noen av de spørsmål Detox stiller er: Til hvilke ytterligheter kan vi ta teknologien? Til hvilket ekstrem tar teknologien oss? Hva betyr sanselighet i vårt digitale samfunn? Hvor blir det av kroppen i cyberspace? Representerer maskinopplevelser en erstatning -et placebo- for en tapt virkelighet? Kan vi videreutvikle oss gjennom datamaskiner og globale datanettverk? Eller er de bare digitale rusopplevelser? Hvordan føles abstinensen av det elektroniske rom? Hvordan formes begjæret i den digitale tid? Hva er det virkelig virkelige?

Formålet med DETOX er ikke bare å virke overraskende, provoserende og utfordrende, men også å gi publikum opplevelser i grenselandet mellom det virkelige og uvirkelige. Produksjon av mediekunst er fremdeles ressursintensivt. En visjon med DETOX er å skape nasjonal kompetanse i nye medier ved å gi kunstnerne nødvendig kapital og eksponeringsmuligheter. DETOX skal være med å definere forholdet mellom digital kunst og samtidskulturen. Utstillingen er en ambisiøs satsning fokusert på nye medier hvis mål er å komme med et vesentlig bidrag til meningsdannelse.

Utformingen av DETOX tar i bruk et utvidet kulturbegrep: et begrep som omfatter ulike medier og kunstarter som billedkunst, performance, teater, dans og musikk. Den ferdige utstillingen dekker allikevel ikke alle aspekt av de nye medier. Til det var ressursene for knappe. Heller er ikke utstillingen preget av ”science-fiction” prosjekt som teknologisk ligger tiår foran sin tid. Det er allikevel en utstilling som ikke ville vært mulig å lage selv for fem år siden. Samtidig gir den en forsmak på det neste årtusenets kunstuttrykk. Detox er en kulturbyggende begynnelse.

Mediekunst som i DETOX vil drive kunstuttrykket videre. Især hvis man betrakter kunstens egentlige oppgave som det å irritere; irritasjon som brudd med normative persepsjonsmønster. Kunstens nye prosjekt må bli å manipulere sansene.

[1] Slik kunsten de-facto presenteres i museale og kunstneriske sammenhenger
[2] Music Television
[3] Virtuell virkelighets voldsspill
[4] Språk er teknologi. Digital teknologi representerer et nytt språk som må læres

 

To download the text as PDF follow this link

 

Return to Texts

Advertisements